Ser ham så levende for meg den ustø den tandre

Utsatt for sinne og avsky fra andre

Fortvilt i sin søken for skjerming han trenger

For lindring i sjel og en kropp der det sprenger

Det river det sitrer det strammer det vrenger

Han svetter han fryser han griner han banner

Omsider en oppgang der han ser sitt snitt

Fingre som skjelver men så, nå om litt

Han fyrer opp utstyr og mekker sin dose 

Setter sitt skudd og kjenner sin kropp lar seg roe

I mørket i skitten han sitter der ensom

Hva om noen sa kom -  bare kom

Hva om han kunne en plass ha å gå

Så han slapp der i ensomhet ute å stå

Et sprøyterom åpent hver dag og hver kveld

Så kanskje var livet bittelitt ok allikevel

Der kunne han trygt sitt skudd få sette

Uten for politi kanskje må stå til rette

Alt han ønsker er ro i den stakkars kroppen

Det er langt fra de ønsker de har de på toppen

Ikke store ønsker fra en på samfunnets bunn

Men ordene - høres ei ofte fra hans egen munn?

Hans ønsker derfor fra mange nå kommer

Som ønsker de oppleve vil også neste sommer

Med respekt fra andre de øker sitt verd

Kanskje går det da bedre på den videre ferd

Liv står fortsatt for fall i en krig der ofrene er usigelig mange

I krigen der alle er rusens ubarmhjertige fange

 

En sterk appell til alle motstandere av sprøyterom. Tenk på forskjellene hva det betyr for den narkomane å ha et sted å gå der det er rent, trygt og tilgjengelig.
Tenk på hva det betyr for pårørende av tunge, spesielt bostedløse narkomane det å vite at det er en plass der de er trygge når de setter skuddet som faktisk er det som holder dem friske, uansett hvor trist det er å vite at heroinet er det som er deres medisin.
Tenk hva det kan bety for samfunnet rundt dem  – ikke minst i Oslo det å få en by uten narkomane som setter sine skudd i full offentlighet.
Sprøyterom kombinert med helse-tilbud vil være en vinn-vinn-situasjon for alle parter slik jeg som mor av en narkoman sønn ser det.
Ingen av oss verken vi foreldre eller vår sønn bor i Oslo, vår sønn er heller ikke i den bostedsløse gruppa. Men – han kunne vært det – han kan komme dit – en gang.
Vi ønsker sprøyterom i alle store byer i Norge for å få en mye mer verdig hverdag for de narkomane. Vi ønsker sprøyterommet skal være en plass der deres rusbruk vil bli registrert så de har dokumentasjon den dagen de ønsker å komme seg ut av dette helvetet. Vi ønsker at det skal være kyndige folk slik det er nå som kan veilede og være tilgjengelige for å formidle muligheter. Hvorfor legge ned noe som fungerer?
Nesten hvem som helst kan egentlig komme i denne situasjonen.
Tilfeldighetenes spill rår av og til i livet til folk en minst skulle vente det hos.
Hvem vet? Klarer du å tenke deg selv eller din kjære i en slik situasjon?
Vandrende, desperat etter en trygg, rolig plass å få være i ro lenge nok til å sette et skudd for å slippe å bli dødssyk?
Syke mennesker som får lindret sine smerter med narkotika. Mennesker med pasientrettigheter som oftest kun eksisterer på papiret.
Medisin som hjelper – det må de skaffe illegalt fra et svart og kynisk marked.
Trist – bare trist.
Nei ikke du, kanskje ikke dine barn . . . Men det skjer. Mange – skremmende mange.
Her er som deler mitt syn angående sprøyterommet.
http://www.vgb.no/32747/perma/368714

Tips oss hvis dette innlegget er upassende