Kjære Zahiren – tusen takk for kos og klemmer.

Hittil har jeg skrevet kun fortid her, men finner ut at jeg må skrive noe nåtid i dikt-form for å lette trykket.

Han har ikke flyttet hjem – han er med oss på landet med kvote (liten kvote – for liten til at det går bra). Derfor så trist her. Bedre idag enn igår som jeg beskrev i diktet, men det er foreløpig. Mange slike runder har vi hatt i svært mange år, og det å bli innhentet slik av fortida, det er så usigelig tungt og trist. Det tapper oss totalt for krefter – meg mer enn faren.

Hater meg selv når jeg blir slik.

Vi får ikke mye valg i slike faser – bare må prøve å hjelpe ham videre. Alternativet – ja det er ikke til å tenke på. . . .

Tusen takk til deg Zahiren, og masse klemmer tilbake til deg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tusen takk til deg for gode ønsker for oss btidag.

Egentlig bør vi håpe mer, men det er ikke så lett å mobilisere styrke når det blir litt tilbakefall lengre som det var før. Når batteriene er tomme, hva gjør vi da?

Klem til deg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Huff, jeg er glad jeg ikke har stoff-problemer!

Bare setter meg stille ned ved siden av deg og gir deg en VARM og GOD klem!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære btidag – du har så rett, og vi prøver så inderlig å lade de opp, men det er lenge siden at vi fikk full-ladet batteriene før det var påen igjen egentlig. Vi har grunn til håp – litt lengre frem – han har fått en kjempeviktig støttespiller, men enda ei tid så blir det nok tøft.

Takk til deg igjen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Diva, tusen takk for din varme støtte til meg.

Du gjorde meg oppmerksom på at diktet mitt kan ha en dobbel betydning som jeg selv ikke tenkte på da jeg skrev det.

Selvfølgelig er også jeg og fler i den situasjonen at vi blir som en Tiger i bur når vi ikke kan lindre, ikke kan hjelpe, ikke kan gjøre en fordømt ting annet enn å være der og prøve ikke si de feil ordene som trenger på imellom.

Vaaaaarm klem tilbake til deg Diva. Veeeldig glad for å ha deg så ofte på besøk igjen, og se deg så aktiv. Noen gleder har jeg da. :):)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære tante Sofie, tusen takk for at du følger med og ikke minst føler med. Blir litt bekymret for noen av dere for om dere har godt av å følge denne bloggen. Det er tøff kost for følsomme sjeler. Det vet jeg. Det at alt er moderert sannhet som jeg skriver blir ganske brutalt, og jeg vil heller dere beskytter dere selv enn å sitte og gråte og bli dratt ned i denne høst-depresjons-tida som så mange sliter med. Jeg vet uansett hva dere står for dere kjære støttespillere som betyr så mye for meg nå.

Tusen takk for gode tanker. Jeg vet du kjenner følelsen av å bli slått i bakken selv, derfor er det tøft å bistå andre i tøffe tider.

Tusen takk for at du er du.

Stor klem fra meg til deg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

har lest nesten alt du har skrevet her,og du er enorm.

har selv slitt med rus-jeg fikk god hjelp på vestmo-behandlingsenter,var der i mange mnd.og nå er jeg rusfri på 3.året,og takker dem for det.

har dere søkt på f.eks.kollektiv for sønnen deres?noen år der hadde vært han godt,tror jeg.kjenner mange som har fått hjelp på sånne plasser….men da må det 2-3år til.

og jeg er for tvang,når det er fare for liv og helse som det er hos dere så få han innlagt først på avrusning og så videre utredning ved §6.2?tror jeg.

det var det som hjalp meg.

håper dere finner ut av det,og håper mannen din og du holder ut sammen.

lykke til

as.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Sannesi, tusen takk for et veldig ok og støttende svar.

Sjelden noen prøver å gi så konkret hjelp som du har gjort her. Veldig takknemlig.

Men – for mange år siden slet vi for å få ham på tvang. Den gangen var det umulig å få det gjennom. Om vi hadde klart det så mener jeg vel at loven var for svak til å hjelpe den gangen iallefall. Lurer på om den er utvidet nå, men blir like lite tatt i bruk som før.

Vi har noe håp om en løsning fortsatt, men jeg tror ikke tvang er et reellt valg akkurat nå for å være ærlig.

Selv mener jeg også at tvang er en god løsning for mange – spesielt for de yngste om det bare blir et langt nok vedtak til at de skjønner sitt eget beste.

Jeg er veldig glad for at du har klart å komme deg ut av rusen Sannesi – du er den andre jeg har lest en slik gladmelding fra idag, og det gjør veldig godt, og det gir håp.

Selvom diktet mitt var ganske svart – et innlegg jeg hadde tidligere på min andre blogg her ga rekord-respons da jeg skrev om ekteskapets verdi. Vi har kjempet, og vi har slitt for å holde ut. Rus gir ikke gode kår for ekteskapet, men – jeg tror vi skal klare å bevare det vi har. Det kan vi ikke risikere å miste etter alt vi har delt av sorger ikke minst, men heldigvis også gleder.

Tusen takk enda en gang til deg for omtanken du viser i det du skriver.

Stor klem fra meg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Zinna, tusen takk. Ja – det er litt tungt akkurat nå, men jeg tror iallefall det blir bedre snart. Det må jeg jo tro. Det at det går bra hos deg nå – det betyr enormt for meg Zinna. Det å få dele gleden hos andre, det lindrer noe av det som river i hjertet til en selv iallefall.

Tusen takk for at du er du.

Glad i deg også.

Klem fra meg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tusen takk for både klem og tommel Cherry. Det du skriver varmer.

Klem tilbake til deg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg skjønner deg så godt, og – underlig nok siden jeg aldri har brukt dop – kjenner jeg meg igjen i ham… Kjenner tomheten og tristessen… For meg kom den da en venn, en bror begikk selvmord… Men den gikk over – og jeg håper hans gjør det også… Men rusen er en sterk venn å ha…

Jeg er glad du skriver det du gjør, fordi det gir en unik innsikt fra motsatt kant…

*klemmergode*

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Mono, tusen takk for en kommentar som ga meg mye. Det å skjønne at noen har utbytte av alt det vonde i livet vårt som jeg skriver om her, det hjelper meg videre.

Innsikt og forståelse er det jeg håper så mange fler kan få.

Hvor utrolig sterk avhengigheten er, og ikke minst hvilken bragd for de som klarer å komme seg ut av den.

Selvmord ja – jeg tenker ofte at det er så trist å tenke på at ingen av de som begår selvmord i det øyeblikket eller forløpet er i stand til å se hvor mye de selv betyr for så mange. De ser bare det svarte og det at en ikke har noen verdi eller rett og slett ingen løsning på sine problemer. Men – jeg tror likevel at det ville vært en liten motvekt i det minste om vi ble flinkere å si. . .

Glad i deg.

Stor klem tilbake til deg fra meg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende